Spiser du bedre, lever du bedre. Du er hva du spiser. Vi har alle hørt disse uttrykkene, og vi vet at et sunt kosthold er viktig for helsen vår. Likevel, er det ikke alltid like lett å ta gode valg da budskapene som omhandler mat, kosthold og helse kan være både forvirrende og motstridende.

Den siste tiden har det også kommet frem et annet viktig aspekt som omhandler det vi spiser. Nemlig hvor prosessert maten vi spiser er, og hva den har å si for et balansert kosthold og helsen vår generelt.

Hva er ultraprosessert mat?

Matprodusenter bearbeider matvarer i større eller mindre grad, og bruker ulike prosesseringsteknikker for å øke mattrygghet, forlenge holdbarhet og få riktig smak, konsistens og farge.

Vi er avhengige av at noe av maten vår prosesseres gjennom konservering eller at tilsetningsstoffer legges til for at vi ikke skal bli syke av bakterier/sopp som forekommer naturlig i matvarer og for at holdbarheten på produktene skal forlenges for å unngå bl.a. matsvinn.

Prosessert mat er dermed ikke et problem i seg selv, det er graden av prosessering og det totale inntaket som avgjør hvordan den kan påvirke vår helse.

Grader av prosessering

Bearbeidingsgraden kan variere fra minimal til omfattende, avhengig av prosesseringsmetodene som benyttes. FAO (FNs mat- og landbruksorganisasjon) bruker en inndeling kalt NOVA-klassifiseringen, og den deler inn maten i fire kategorier:

Kategori 1

Uprosessert og minimalt prosessert mat omfatter matvarer som er minimalt behandlet og i stor grad beholdt i sin naturlige tilstand. Råvarene kan f.eks. være renset, tørket, stekt eller fryst slik at råvarens sammensetning kan endres, men det tilsettes ikke andre stoffer. Eksempler på dette er ferskt kjøtt, fisk, egg, melk, frosne bær og grønnsaker, ris, korn, nøtter, tørkede urter, yoghurt naturell, kaffe og pasta.  

Kategori 2

Prosesserte kulinariske ingredienser lages fra uprosessert mat ved å presse, raffinere, kverne, male eller frysetørke. Ingrediensene brukes ofte i matlaging og skal legge til rette for produksjonen av videre matprodukter. Eksempler på slike ingredienser er mel, smør, olje, salt, sukker og stivelse.  

Kategori 3

Prosessert mat er matvarer som er produsert ved å blande matvarer fra kategori 1 og ingredienser fra kategori 2. Maten kan både være behandlet (f.eks. kokt, stekt, fermentert) og tilsatt salt, sukker, olje og tilsetningsstoffer for å øke holdbarheten og bli mer attraktive. De ferdige produktene fremstår ofte som varianter av den opprinnelige råvaren, f.eks. syltet frukt og grønnsaker, hermetisk frukt og grønnsaker, hermetisk fisk, ulike typer saltet, speket og røkt kjøtt og fisk, samt oster og brød.

Kategori 4

Ultraprosessert mat inkluderer matvarer som gjennomgår betydelige endringer i sine naturlige egenskaper gjennom prosesser som raffinering, tilsetning av konserveringsmidler, farging, smaksforsterkere, eller bruk av kunstige ingredienser. Dette er rene industriprodukter der råvarene ofte ikke lenger er gjenkjennelige i det ferdige produktet, f.eks. ferdigmat, poseretter, energidrikker- og barer, nudler, kaker, potetgull, søtede frokostblandinger, hurtigmat, pølser, brus og godteri.

Hvordan kan ultraprosessert mat påvirke vår helse?

Foreløpig forskning peker i den retning at store mengder ultraprosessert mat ikke er bra for oss, og maten kobles nå mot stadig flere helseproblemer.

Et flertall studier viser at de som spiser mye ultraprosessert mat kan risikere å ikke få i seg nok næringsstoffer (til fordel for tomme kalorier), og at de kan ha større risiko for overvekt og metabolske sykdommer som følger med overvekt. Det finnes også studier som viser at de som inntar mye ultraprosessert mat og drikke kan ha en høyere risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, metabolsk syndrom, hypertensjon, kreft, funksjonelle tarmsykdommer og depresjon.

Det er likevel viktig å påpeke at det per i dag ikke er vitenskapelig bevist at ultraprosessert mat forårsaker sykdommer, selv om man kan se en sammenheng i forekomst av matinntaket og ulike helsetilstander. Det er heller ikke slik at all prosessering reduserer kvaliteten på maten. Moderat prosessert næringsrik mat kan være en del av et balansert kosthold.

Helsedirektoratets anbefalinger er å spise variert mat bestående av fiberrike, grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, og at maten helst skal inneholde lite mettet fett, sukker og salt. Det vil da lønne seg å benytte mest mulig naturlige råvarer, og begrense inntaket av mat med høy grad av prosessering. Bruk prosesseringsgrad av matvaren som rettesnor, og velg de minst prosesserte alternativene du liker. Er ingredienslisten på emballasjen av produktet lang, kan du være ganske sikker på at varen er prosessert eller ultraprosessert.

Ønsker du tips og råd i forbindelse med kosthold og ernæring? Våre trenere har god kunnskap på feltet, og hjelper deg gjerne med individuell kostholdsveiledning.

Kilder: [1] [2] [3]